Risør

Bybrannen

5. juni 1861

Den 5. juni 1861 herjet en fatal bybrann i hele 14 timer og la store deler av datidens Risør øde. 248 bygninger brant ned til grunnen og kun 81 bygninger stod igjen, deriblandt Risør kirke, Prestegata 5 og Prestegata 7. I Søndeled og Risør Historielags Årbok 2011 kan en lese mer om hendelsene rundt brannen, basert på gjennomgang av gamle offentlige dokumenter på Statsarkivet. Dokumentasjonen viser klart at brannen startet en halv time etter midnatt natten mellom 4. og 5. juni 1861.

Etter brannen i 1861 oppsto en «ny» by – den byen vi kjenner i dag med en drastisk omlegging av gatestruktur, bebyggelsesmønster og eiendomsgrenser. Denne omleggingen ble foretatt etter en reguleringsplan som ble utarbeidet på rekordtid. Grunnlaget for planen var bygningsloven av 1845 og ekspropriasjonsloven av 1860.

Risør var tidldigere rammet av to større branner.

Så tidlig som i 1689 hadde Risør sin første store bybrann, og i 1716 kom den andre store bybrannen da mer enn 150 hus brant ned. Det vi omtaler som «bybrannen» var med andre ord Risørs tredje store brann som fant sted i 1861

 

RISØR FESTUKE

Aktiv høstferie med fokus på idrett og kultur i Risør, den hvite by ved Skagerrak

Bebyggelsen

fra 16- og 1700 tallet

Risørs byvåpen

Våpenet fikk sin godkjenning under ganske uvanlige omstendigheter. Sommeren 1891 var Kong Oscar 2. på besøk i Risør, og 18. juli var det festmiddag i byen.

 

Til den store anledningen var det laget trykt meny, og på den var det tegnet et våpenmotiv. Under middagen godkjente Kongen tegningen som Risørs byvåpen ganske enkelt ved at han satte sitt navn på menyen. Nå finnes det i glass og ramme i Risør. Da Oscar 2. approberte Risørs byvåpen i 1891, var det den første godkjenning av et norsk byvåpen på 150 år og den eneste som har skjedd utenfor statsråd.

 

Motivet er et festningsverk på en fjellknaus som stikker opp av sjøen. Det henspeiler på batteriet på Holmen, et forsvarsverk som ble anlagt i 1788 og var bemannet under krigen 1807 - 1814. Våpenet har følgende farger: Sort-Hvitt-Blått (Pantone 022 - Process Blue) og må ikke benyttes uten kommunens godkjennelse

Risør

Byen vokste fram rundt bukta som i dag kalles Indre Havn. Ved sjøen fra nåværende Urbakken og til Dampskipskaia lå byens mest fornemme kjøpmannsgårder. På slutten av 1700-tallet ble dessuten enkelte store bygninger oppført ved kirken. Mellom Tjenna og sjøen, oppover nåværende Kragsgate og utover mot Tangen lå mindre hus oppført for høkere (småkjøpmenn), håndverkere, sjøfolk og dagarbeidere.

Kjøpmennenes hus var ofte i 2 og 3 etasjer med kontor og krambod i underetasjen, kjøkken, flere stuer på rad i mellometasjen og soverom i øverste. I bakgården, eller som fløyer til hovedhuset, var det stall, fjøs og løe samt lagerplass dersom det ikke var egen pakkbu til eiendommen. Det bratte landskapet førte til at hagene med bl.a. lysthus mange steder ble bygget på terrasser med direkte utgang fra 2. etasje.

Folk i det økonomiske mellom sjiktet som skippere på mindre skuter, styrmenn, losoldermenn, håndverksmestre, høkere bygde hus i 1 ½ etasje, ofte som midtgangshus med bryggerhus i en fløy mot baksida. «Nedenes-huset» med bindingsverkssvalgang langs husets bakside og ellers tømmer i 2 etasjer, var også en vanlig bygningstype.

Trangboddheten var stor i de lavere sosiale lag. Kildene viser at mange av økonomiske grunner bodde i små hus med åpen grue i kjøkkenet og bare et lite kammers ved siden av, foruten gang og et lavt loft. I 1647 ble Den Hellig Ånds kirke oppført i tømmer som korskirke. Interiøret daterer seg i det vesentlige tilbake til 1700-tallet.

Utviklingen og oppblomstringen i næringslivet medførte en viss byggevirksomhet. Det var imidlertid ingen bygningslov eller byplan som styrte eller regulerte framveksten av bebyggelsen. Gatene var ikke anlagt etter en gjennomarbeidet plan, men var gjennom århundrene blitt formet til som gangveier mellom husene. Noen steder gikk en over trebrygger, andre steder i trapper. Slik ble gatene kronglete, snart smale, snart breie. På bryggene foran kjøpmennenes hus var det stableplass for varer. Mindre hus lå oppover skråningene bak de større. De færreste hadde utsikt til sjøen. I Tjenna var det åpent vann med bekkeutløp ned nåværende Carstensensgate. I nåværende Havnegate var det en kanal, Bommen, som var farbar med pram opp til Storgata.

Risør nevnes første gang i 1607 som uthavn, og da var navnet skrevet Øster-Riisøer. (Vester-Risøer er en uthavn ved Mandal.)

Fram til 1905 var dette den offisielle skrivemåten, men alt på 1800-tallet forekommer ofte den kortere formen Risøer.

 

Betegnelsen Risør ble sannsynligvis først brukt om øyene øst for byen. En av disse øyene kalles fortsatt Risøya. Risør vil i den sammenheng bety «øyene med ris, krattskog» i motsetning til holmer og skjær med bare blanke svaberg. Navnet

Risør er sannsynligvis satt av handelsfolk sørfra som skulle orientere seg på norskekysten. Ved disse øyene kunne hollenderne på 14-1500-tallet møte bøndene for å avtale tømmerkjøp, og stedet ved utløpet av fjordene fikk en såvidt stor betydning at navnet ble anvendt på fastlandet innenfor da strandsitterne slo seg ned der på 1500-tallet.

Etter sammenslåingen av kommunene Risør og Søndeled i 1964, ble Risør valgt som kommunens navn.

Kjøpstadsrettigheter fra 1723

Da Kristiansand ble opprettet, beordret man Risørs borgere å flytte dit, en henstilling som ikke ble fulgt. I begynnelsen av det 18. århundre hadde Risør større tollinntekter enn Kristiansand, hvilket førte til at byen i 1723 fikk kjøpestadsrettigheter

 

I anledndindg 300 års jubileum i 2023 har bystyret bevilget midler til ny Risørbok. Victor Norman er engasjert som forfatter og det er oppnevnt egen redaksjonskomite med Kjell Pihlstrøm som leder.

Lokalhistoriske bøker

 

fra Søndeled og Risør kjøper du enklest på Lindstøl;libris i Kragsgata eller du bestiller dem via Søndeled og Risør Historielags hjemmeside www.srhl.no

Copyright @ Risør Festuke, Krantoppen 7, N4950 Risør Norway. Org nr 998047897. Telefon +4797433121

Bank: Østre Agder sparebank konto 2907.23.17961